Forrige lørdag var vi i seksårsdag. Mitt skjønne tantebarn (ja, jeg har fått seks skjønne tantebarn på kjøpet med Frode...) Maria fylte seks år, og tante og onkel ankom for en gangs skyld IKKE i Eikrem-tid, men en time for tidlig (noen hadde glemt når selskapet egentlig var...)... Dermed fikk vi muligheten til å aktivisere fire søte små, mens mor og far i huset gjorde siste innspurt. Og hvis noen tror at det bringer frem mammahormonene, så har de helt rett i det!! :) Dessverre hadde vi glemt kamera begge to, så dere må nok forestille dere bursdagen helt på egenhånd...;)
Jeg har pløyd meg gjennom atter ei bok denne uka, og det er denne:
Kahlil Gibrans Profeten er en bok til ettertanke og filosofering. Samtidig er den enkel og rett frem. Gibran formidler sin visdom gjennom profeten Almustafa. Her taler han om kjærlighet og ekteskap, om familie, barn og tro. I et poetisk språk forteller han hvordan vi skal leve for å være fullverdige moralske mennesker.
For øyeblikket er boksinnet mitt dypt inni bok nummer trettimange i Hannah-serien, og den er like koselig og spennende som alltid. Fasinasjonen av denne serien kom at av mormor lånte meg de første bøkene. Selv fulgte hun med på ikke mindre enn åtte slike serier samtidig, og hadde full kontroll! Jeg har foreløpig jobbet meg opp til fire parallelle serier, og er godt fornøyd med det...Hehehe ;-D Men Hannah er og blir den beste av dem, nettopp fordi den minner meg om mormors leseglede og interesse. Jeg proklamerer gladelig at jeg ble utdelt verdens aller beste mormor da jeg ble skapt, og at det er mye godt å minnes og leve etter når man ser tilbake på hennes liv!
No comments:
Post a Comment