En leilighet blir til...

En kald og snøfull lørdagsmorgen i februar kom en bataljon Eikremer og Ødegårder til Vugga for å bære seg sterke... Pappkassene, søppelsekkene, og hyller og skap var pent pakket ned i løpet av den siste måneden, og det var ikke mye danseplass igjen på stua... De lempet og kjørte og lempet litt til, spiste deilig mat innimellom og kjørte et lass eller to til... Den nye Maroccoleiligheten ble fylt til randen, og enkelte mødre (les: min) var allerede fortvilet over all bagasjen. Flyttehjelpen forsvant, og tilbake stod jeg med mengder av arbeid. Tre dager senere var det meste pakket ut... ;)

Neste lørdagsmorgen var ikke riktig så kald, men desto mer våt. Atter en gang kom bataljonen, og vasket Vugga-leilighet til den store gullmedalje. Faktisk så effektivt og bra at jeg med god samvittighet kunne snike meg ut på gangen, og sitte i trappa og spille nintendo DS med lillebror... ;)
Men om du trodde det stoppet der, så tok du nok feil... Etter vaskinga var det Frodes tur til å flyttes, og hans pappesker hadde vi hevet sammen i vill panikk de siste fire dagene. De tre musketerene Frode, Øyvind og pappa viste muskler atter en gang, mens vi damene og lillebror holdt fortet og laga mat til dem.
Midt oppi det der måtte vi selvfølgelig også dra på Elkjøp og kjøpe oppvaskmaskin, -vår bryllupsgave fra mor og far Ødegård. Mannen overbeviste oss godt om en fancy maskin, og nok en gang måtte det bæres for de sterke menn...

Maskinen installeres, og vi bestemmer oss for å kjøre gjennom med bare vann først. Det var sikkert like greit... Vi trykker og trykker og trykker, og til slutt trykker vi telefonnummeret til pappa (Sjefen...). Pappa tegner og forklarer gjennom røret, men ingenting funker. Maskina er rett og slett Prinsesse Vil Ikke. Mandag ringer vi kundesupport, og mannen LER av oss... (What??) Maskina vi ble påprakket er en maskin UTEN service på, en maskine med mye feil, og ikke minst: Den brukes hovedsaklig kun som innbyttemaskin... Mannen lover oss ny maskin brakt på døra, og sier farvel. Og vi venter... og venter...og ringer på nytt...og venter... Vi snakker med hyggelige og forvirrede menn og damer hele uka, og blir lovet både det ene og andre. Mandag en uke etter er vi lovet maskin tilslutt, og jeg sitter hjemme og venter på at den mye mer behagelige ringeklokka skal gi lyd fra seg. Ingenting... På tirsdag ringer HAN FAR... "No syns e det e på tide at dåtter mi og svigersåån min får bynn å bruk nå bryllupsgåvå si snart, så no senda di maskin tvert!!" Dagen etter kommer det maskin - til Skretting på Averøya!!! Pappa jobber jo der, så det var SIKKERT dit den skulle... Stakkars sjåføren måtte pent snu og kjøre ferge enda en gang...
Men NÅ er maskina her, og hver gang den går er vi lykkelige over at det ikke er vi som står og vasker koppene... ;)

Siden kom Prosjekt Seng. De to 120sengene våre ble hakket for store for soverommet, og svigers kjøpte seng i bryllupsgave. Veldig greit med tidlige gaver altså... ;) Vi kapra eldstebror Eikrem, henta seng og Frode skrudde som en helt... Samtidig var jeg flink koneemne og kjøpte laken. Trodde jeg. Men laken skal kanskje ikke ha hull i midten?? Jeg hadde kjøpt laken til rammen på rammesenger (hvem visste vel at DET var en ting???), og laknene var låst inne på Jysk frem til mandag... Nød lærer lakenløs kvinne å bruke hjernen, og fleecepledd ble en grei og varm erstatning i et par dager. Helt til vi hentet BOKHYLLENE...

Bokhyllene var det den unge frøkenen selv som stod for, og med liten gulvplass på stua (Frodes flyttelass gikk LITT seinere å få på plass...) ble jeg tilslutt sittende OPPI hylla og skru... Da var det like før jeg sang "Min båt er så liten, og havet så stort..." Hyllene ble fylt, og vi oppdaget lykkelige at vi fortsatt har plass til nye bøker... Hurra, hurra!!!

Men fortsatt hadde vi altså ikke gardiner på stue og kontor. Undertegnede lemper sin trøtte kropp på nærmeste kjøpesenter, og finner både vakre gardiner og matchende puter. Og selvfølgelig må man jo handle mat også... Noe som selvfølgelig ender i følgende skue: Hypothyreot, vimsete kvinne med krykker med åtte gardinlengder, to store puter og to fulle poser med mat skal komme seg hjem på egenhånd uten bil... Alt går når man er sta! ;)

Og etter heftig utpakking, vasking, bildespikring osv var leiligheten klar for å vises frem på lørdag. Hurra, sa vi. Er det mulig?, sa de som kom. Og lørdag kveld lurte vi litt på: Hva skal vi gjøre nå da??

Siste kapittel (foreløpig) i "Skap Et Hjem" foregikk i dag, da svigers kom med sin gamle spisestue til oss. Så nå har vi MASSE plass til å ta imot gjester, og det er bare å komme!

Så det så! :)