Klippfiskkjerringa

Statuen av henne den står der med ære
Hun kjempet for hjemmet – og for sine kjære
Hun står der så traust den tapre frue
Og alle som vil kan henne få skue
Men nå synes jeg snart det er på tide
At hun får et barn eller to ved sin side
De arbeidet også fra morgen til kveld
På hver en finger de hadde en ”trell”

Men de som er barn eller unge i dag
Av dette forstår de nok ”ikke det slag”
Med mor si på arbeid – jente og gutt
Måtte jobbe med fisken – jevnt og trutt
Når kvelden kom fikk vi barna hvile
Jeg undres på hvordan mor kunne smile
At hun klarte å gjøre alt det hun gjorde
Det hendte hun sovnet ved kjøkkenbordet

Klippfiskkjerringa var, som hun skulle være
Ja også vi barn fikk av henne vår ære
Hun gav oss et godord og klapp på kinnet
Av henne har vi så godt et minne
Hun sviktet ikke – hun måtte opp
Når arbeidsflagget vaiet fra topp
En hyllest til henne er ærlig ment
Men jeg tror denne hyllesten kommer litt sent



Erling Brandvik