Pizzaparty

These good old days...

Har vært hjemme i helga, og sett gjennom gamle album. Masse artig å se der... :)

Nordmørsbyen vår

Aldri noensinne har jeg møtt slik fattigdom
Som da jeg etter bombingen til byen kom
Jeg stod omtrent der Kaibakken nå tar slutt
Og så en by som lå der brent og sønderskutt
Ruinene grinte mot meg hvor jeg vendte blikket
Jeg kjente da i hjertet det vel berømte stikket

Hva var det for et folk som kunne gjøre dette
Som kunne nordmørsbyen vår utslette?
Som femtenåring kunne jeg jo ikke skjønne
Hvorfor de lot svære bomber drønne
Så mange ganger har jeg spurt meg selv
Hvorfor de måtte bombe hus og kirkehvelv

Men kristiansunderne de brettet ermene opp
Og bygde oppatt byen sin uten stopp
Da nykirka stod ferdig og alterlyset tent
Da mente kristiansunderne at nå var verket endt
Og byen den ble vakker, ”den polykrome by”
For sine vakre farger fikk den så godt et ry

Selv om jeg er fra Averøy – en ”pekaill” er jeg visst
Så synes jeg at bombingen av Kristiansund var trist
Slikt satte nok et arr i mange unge sinn
Vi ropte til hverandre: ”det e by’n vår som brinn!”
For også vi i nære soner – på ”lainne” rundt omkring
Vil også meget gjerne om nordmørsbyen vår slå ring


Erling Brandvik

Klippfiskkjerringa

Statuen av henne den står der med ære
Hun kjempet for hjemmet – og for sine kjære
Hun står der så traust den tapre frue
Og alle som vil kan henne få skue
Men nå synes jeg snart det er på tide
At hun får et barn eller to ved sin side
De arbeidet også fra morgen til kveld
På hver en finger de hadde en ”trell”

Men de som er barn eller unge i dag
Av dette forstår de nok ”ikke det slag”
Med mor si på arbeid – jente og gutt
Måtte jobbe med fisken – jevnt og trutt
Når kvelden kom fikk vi barna hvile
Jeg undres på hvordan mor kunne smile
At hun klarte å gjøre alt det hun gjorde
Det hendte hun sovnet ved kjøkkenbordet

Klippfiskkjerringa var, som hun skulle være
Ja også vi barn fikk av henne vår ære
Hun gav oss et godord og klapp på kinnet
Av henne har vi så godt et minne
Hun sviktet ikke – hun måtte opp
Når arbeidsflagget vaiet fra topp
En hyllest til henne er ærlig ment
Men jeg tror denne hyllesten kommer litt sent



Erling Brandvik

Imagine me

Wooooow!!!