Velsignet er du hvis du forstår at hendene mine skjelver,
og at føttene mine er langsomme.
Velsignet er du hvis du tenker på at ørene mine ikke hører godt mer,
og at jeg ikke lenger forstår alt.
Velsignet er du hvis du vet at øynene mine ikke ser så godt mer,
hvis du ikke blir sint på meg når jeg mister den peneste koppen,
eller at jeg - jeg vet ikke for hvilken gang - forteller det samme.
Velsignet er du hvis du smiler til meg
og spør etter mine ungdomsdager.
Velsignet er du hvis du omgås meg forsiktig og vennlig
og forstår mine stille tårer og lar meg føle at jeg er avholdt.
Velsignet er du hvis du blir litt lenger hos meg når det er mørkt overalt,
og hvis du holder meg litt i hånden når jeg er alene i natten, dødens natt.
Velsignet er du, og jeg skal tenne på stjernene for deg når jeg er i himmelen.
2 comments:
Vakkert, vennen! Denne låner jeg til bloggen min! Så fin! Litt sentimental og spent om dagen merker jeg:) Glad i deg!
Jeg fant den i et av de siste nummerne av Familien, og ble skikkelig grepet av teksten! Og det er selvfølgelig bare å låne i vei, snuppa! :) Litt treig til å svare jeg da, men har nå kommet meg opp av den ukeslange skrivesperra og er klar for ny dyst! Hehe :) Håper dere har det fint i Oslo! Ikke rart man er sentimental og spent i en sånn situasjon vettu, vennen... Tenker masse på dere! Glad i deg også!!
Post a Comment