Kjære Gud, jeg har et problem... det er meg.
Kjære barn, Jeg har løsningen... det er Meg.
[Prооf] Todus.Site/Ff Free Fire Hack Ios 2018
7 years ago
Monday, June 23, 2008
Wednesday, June 18, 2008
Friday, June 13, 2008
This is the day!!!
Om nøyaktig ett år gifter jeg og Frode oss, og jeg blir FRU EIKREM!! :)
Her er to bilder fra forlovelsen 24.12.07...
Her er to bilder fra forlovelsen 24.12.07...
Monday, June 09, 2008
Kirk Franklin - Without You
The most beautiful song with the strongest theme. Without Jesus... We are nothing!
Friday, June 06, 2008
Min nye Hashimoto-verden...
Som noen av dere vet, så fikk jeg i vår diagnosen kronisk autoimmun thyreose, en sykdom som også kalles Hashimoto. På folkemunne kalles dette for lavt stoffskifte, og mange er av den oppfatning av at dette er "gammelmannsplager" eller "overgangsalderplager", noe som ikke stemmer. Det er rett og slett en kronisk sykdom som i mange tilfeller er arvelig, og som i enkelte tilfeller også er medfødt.
Kort fortalt så kommer dette av en betennelsestilstand i kroppen som bryter ned skjoldbruskkjertelen slik at den ikke lenger vil være istand til å produsere et hormon som kalles thyroksin. Kroppen kan ikke fungere uten thyroksin, og derfor må jeg ta dette som medisiner resten av livet. Skjoldbruskkjertelen er på en måte kroppens moderator, og derfor følger det med plager/symptomer i mange av kroppens andre funksjoner når stoffskiftet er i ulage. For en del vil disse plagene vedvare til tross for "normale" prøver. Man vet ikke hvorfor dette skjer, og stoffskiftesykdommer ligger generelt langt tilbake i forskningsøyemed.
Det er ofte vanskelig å forklare hvordan man har det med en slik sykdom, spesielt fordi den på mange måter er usynlig.
På et nettsted fant jeg et slags brev som er skrevet av noen med fibromyalgi, en annen kronisk usynlig sykdom som gir mye plager, og brevet er også brukt blant stoffskiftesyke for å forklare hvordan de har det. Dette forklarer nok ikke spesifikt hvordan JEG har det, men det kan gi en pekepinn på hvordan det er å leve med kronisk sykdom, og derfor har jeg lagt det ved denne posten.
BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE
Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulikt det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.
Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.
Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske . Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over jobb, min familie, mine venner, og mest av alt - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.
Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hardt for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg ikke har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.
Vær så snill og forstå det være orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er et av det hardeste og meste frustrerende komponenter av kronisk smerte.
Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!¨ Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan .
Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller mye, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du leser ikke alltid det på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.
Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.
Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.
Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har gått, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.
På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.
Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.
(Forfatter ukjent)
Kort fortalt så kommer dette av en betennelsestilstand i kroppen som bryter ned skjoldbruskkjertelen slik at den ikke lenger vil være istand til å produsere et hormon som kalles thyroksin. Kroppen kan ikke fungere uten thyroksin, og derfor må jeg ta dette som medisiner resten av livet. Skjoldbruskkjertelen er på en måte kroppens moderator, og derfor følger det med plager/symptomer i mange av kroppens andre funksjoner når stoffskiftet er i ulage. For en del vil disse plagene vedvare til tross for "normale" prøver. Man vet ikke hvorfor dette skjer, og stoffskiftesykdommer ligger generelt langt tilbake i forskningsøyemed.
Det er ofte vanskelig å forklare hvordan man har det med en slik sykdom, spesielt fordi den på mange måter er usynlig.
På et nettsted fant jeg et slags brev som er skrevet av noen med fibromyalgi, en annen kronisk usynlig sykdom som gir mye plager, og brevet er også brukt blant stoffskiftesyke for å forklare hvordan de har det. Dette forklarer nok ikke spesifikt hvordan JEG har det, men det kan gi en pekepinn på hvordan det er å leve med kronisk sykdom, og derfor har jeg lagt det ved denne posten.
BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE
Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulikt det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.
Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.
Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske . Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over jobb, min familie, mine venner, og mest av alt - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.
Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hardt for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg ikke har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.
Vær så snill og forstå det være orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er et av det hardeste og meste frustrerende komponenter av kronisk smerte.
Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!¨ Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan .
Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller mye, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du leser ikke alltid det på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.
Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.
Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.
Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har gått, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.
På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.
Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.
(Forfatter ukjent)
Wednesday, May 21, 2008
Thursday, May 15, 2008
Så fikk vi vite det også... :)
Hvorfor viser Donald-bladene aldri far til Ole, Dole og Doffen?
Ole, Dole og Doffen er sønner av Donalds søster (Della Duck). De ble opprinnelig sendt til Donald for å bo der en stund, til faren deres kom tilbake fra sykehuset. Det var forresten Ole, Dole og Doffens skyld at faren måtte på sykehus, fordi guttene hadde tent på fyrverkeri under stolen hans.
Dette ble fortalt i den første tegneserien og filmen om Ole, Dole og Doffen, og siden da har ikke guttenes foreldre noen gang blitt nevnt igjen. Navnet på faren er heller aldri blitt nevnt.
Av ukjente grunner, ble Ole, Dole og Doffen boende hos Donald, og flyttet aldri tilbake til foreldrene igjen.
Wednesday, May 07, 2008
Sunday, May 04, 2008
Wednesday, April 30, 2008
Tuesday, April 22, 2008
Reddet inn i lyset
Tørrlagte Magne Ødegård (64) drakk og ruset seg i 25 år. Han har overlevd fem overdoser. Han var avskrevet av de fleste. Nå kommer boka.
«Reddet inn i lyset» er ei bok om et liv som han håper kan være til hjelp og lindring for andre.
Magne tar imot på hytta han låner av søsteren i Tøvika. Her kobler han og kona Astrid av når lengselen etter sø'vesten blir for stor. Duften av nystekte vafler fyller rommet. Vi benker oss ned i sofakroken med kaffe og hjerter. Praten går lett.
Det er gått 21 år siden den historiske marsdagen da de siste ølflaskene gikk i sluket. Magne Jostein Ødegård og Astrid skulle gifte seg. Men det satt langt inne. En måned før bryllupet bestemte Magne seg for å ta en verdig avskjed med alkoholen, og kjøpte inn en kasse øl.
– Astrid fikk greie på det og ga klar beskjed: Tøm ut ølet ellers blir det ikke noe bryllup. Så stod vi der da, denne ellers så fine vårkvelden i 1987, og tømte disse edle dråpene i vasken. Faktum er at siden den kvelden har jeg ikke smakt en dråpe alkohol, forteller Magne og klemmer kvinnen i hans liv.
– Det er veldig lett å bli glad i Magne. Han vil at vi skal ha et bra liv, sier Astrid og stryker ham tilbake over kinnet.
– Det er guds kraft som gjør at vi sitter her i dag, sier han.
Boka ble til
Ideen om å skrive bok om sitt begredelige og elendige liv disse åra kom mens han arbeidet som vaktmann hos Gilde i Bergen.
– Jeg begynte å skrive ned det jeg husket, og hadde til slutt mer enn nok til ei bok. Jeg kontaktet diverse forlag, men det var tommelen ned over alt. Boka ble lagt vekk da jeg fikk et hjerteinfarkt, og åra gikk. Jeg hadde mer ell mindre avskrevet bokprosjektet.
I mai i fjor var Magne en tur i Molde. Der møtte han teolog og foreleser ved Universitetet i Trondheim, Per Øverland.
– Han ba meg sende ham manuset. Tilbakemeldingen var ubeskjedent god. Øverland var svært tilfreds med det han leste. Fra da av skjedde alt veldig fort. Et lite opplag er allerede borte, og et nytt trykt opp.
– Boka er svært personlig og for mange et stort vitnesbyrd. Skal boka ha livets rett, så må realitetene på bordet. Da er det ikke til å unngå at noen kan føle seg støtt.
Magne mener bestemt at bekjennelsen og boka burde vært litteratur i skoleverket. Den er da også på vei inn i ungdomsskolen på Averøy og ungdomsskoler andre steder.
Sterk historie
I boka forteller han om den store overgangen det var å flytte fra Averøy til industrisamfunnet på Sunndalsøra som 12-åring. Om en ungdomstid med fyll og rus. Om engstelse og frykt. Om fyllekjøring på jobben. Møte med psykiatrien og behandlingshjem for alkoholikere, om mange år på tilsynshjem. Om ødelagte nerver og store doser med sløvende medisin. Blå Kors og Astrid skulle bli redningen.
– Jeg ønsker å fremheve Blå Kors for all hjelp jeg har fått. Jeg ble tatt inn i varmen. Jeg ble edru der og jeg fant min hustru der. Uten forståelse og omsorg hadde jeg hadde jeg forlengst vært død, sier Magne Jostein Ødegård.
«Reddet inn i lyset» er ei bok om et liv som han håper kan være til hjelp og lindring for andre.
Magne tar imot på hytta han låner av søsteren i Tøvika. Her kobler han og kona Astrid av når lengselen etter sø'vesten blir for stor. Duften av nystekte vafler fyller rommet. Vi benker oss ned i sofakroken med kaffe og hjerter. Praten går lett.
Det er gått 21 år siden den historiske marsdagen da de siste ølflaskene gikk i sluket. Magne Jostein Ødegård og Astrid skulle gifte seg. Men det satt langt inne. En måned før bryllupet bestemte Magne seg for å ta en verdig avskjed med alkoholen, og kjøpte inn en kasse øl.
– Astrid fikk greie på det og ga klar beskjed: Tøm ut ølet ellers blir det ikke noe bryllup. Så stod vi der da, denne ellers så fine vårkvelden i 1987, og tømte disse edle dråpene i vasken. Faktum er at siden den kvelden har jeg ikke smakt en dråpe alkohol, forteller Magne og klemmer kvinnen i hans liv.
– Det er veldig lett å bli glad i Magne. Han vil at vi skal ha et bra liv, sier Astrid og stryker ham tilbake over kinnet.
– Det er guds kraft som gjør at vi sitter her i dag, sier han.
Boka ble til
Ideen om å skrive bok om sitt begredelige og elendige liv disse åra kom mens han arbeidet som vaktmann hos Gilde i Bergen.
– Jeg begynte å skrive ned det jeg husket, og hadde til slutt mer enn nok til ei bok. Jeg kontaktet diverse forlag, men det var tommelen ned over alt. Boka ble lagt vekk da jeg fikk et hjerteinfarkt, og åra gikk. Jeg hadde mer ell mindre avskrevet bokprosjektet.
I mai i fjor var Magne en tur i Molde. Der møtte han teolog og foreleser ved Universitetet i Trondheim, Per Øverland.
– Han ba meg sende ham manuset. Tilbakemeldingen var ubeskjedent god. Øverland var svært tilfreds med det han leste. Fra da av skjedde alt veldig fort. Et lite opplag er allerede borte, og et nytt trykt opp.
– Boka er svært personlig og for mange et stort vitnesbyrd. Skal boka ha livets rett, så må realitetene på bordet. Da er det ikke til å unngå at noen kan føle seg støtt.
Magne mener bestemt at bekjennelsen og boka burde vært litteratur i skoleverket. Den er da også på vei inn i ungdomsskolen på Averøy og ungdomsskoler andre steder.
Sterk historie
I boka forteller han om den store overgangen det var å flytte fra Averøy til industrisamfunnet på Sunndalsøra som 12-åring. Om en ungdomstid med fyll og rus. Om engstelse og frykt. Om fyllekjøring på jobben. Møte med psykiatrien og behandlingshjem for alkoholikere, om mange år på tilsynshjem. Om ødelagte nerver og store doser med sløvende medisin. Blå Kors og Astrid skulle bli redningen.
– Jeg ønsker å fremheve Blå Kors for all hjelp jeg har fått. Jeg ble tatt inn i varmen. Jeg ble edru der og jeg fant min hustru der. Uten forståelse og omsorg hadde jeg hadde jeg forlengst vært død, sier Magne Jostein Ødegård.
Monday, April 21, 2008
Sunday, April 06, 2008
Fra barnemunn...
Romvesener bor like i nærheten av gud, men jeg tror ikke
de er omgangsvenner for å si det sånn.
Pia 6 år
Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene.
Sindre 6 år
Onkelen min gikk ned tretti kilowatt. Etter det måtte han operere bort forhuden.
Christer 7 år
De mest hovne mennesker er de som har allergi.
Tora 7 år
Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord.
Christian 7 år
Når man dør er det akkurat som å forlate en skrothaug.
Halvdan 6 år
'Kroppsvæske' kan være laget av stoff eller skinn. Det
kommer helt an på prisen. Det finnes også skuldervæsker.
Thilde 7 år
'Kroppsvæske' er noe man bruker når man skal vaske seg,
for at ikke bakteriene skal informere seg.
Olav Hermund 7 år
Et øyeeple er når man plutselig får øye på et eple,
nesten uten å vite det
Nina 7 år
Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge
en tikroning.
Ole Adreas 6 år
Morfar mistet jobben sin fordi de ga ham opp der han jobbet. Men nå er han omskjært til snekker.
Adrian 7 år
Suspendert er en måte å gå på. En veldig fin måte som rike folk gikk på i gamle dager. Det er det samme som å spankulere.
Jonathan 8 år
Høner suspenderer, fordi de trekker beina etter seg på grunn av at de har hoftekam på hodet.
Anna Maria 7 år
Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle. De bor ofte i vannet. Jeg har hatt dem rundt anklene når jeg bader.
Ella 7 år
For ikke å snakke om hai. De er finske på ryggen.
Liv Mira 6 år
Barns forklaringer på ord og uttrykk:
Menn driver mer med reisning enn det damer gjør.
Noen damer har veldig store pupper, mens andre nesten er toppløse.
Den største forskjellen på menn og damer er at damene har mer orden i sysakene mens menn har mer redskaper enn damene.
Damer har kurver mens menn har stresskoffert.
Når man kommer inn i puberteten forandrer kroppen seg så
mye at man nesten ikke kjenner den igjen. Guttene får utvekster, mens jentene blir blødere. Da begynner man å få øynene opp for at man kan bruke guttene/jentene til forskjellige ting.
I befruktningsøyeblikket smelter moren sammen med faren.
Først blir moren bestøvet. Så fester støvet seg og begynner å slå røtter. Etterpå kommer babyen ut av en luke i enden av moren.
En gynekolog er en som titter inn i folks private eiendeler.
Nesa beveger seg i alle retninger som en radar, til den har funnet ut hvor stanken kommer fra. Da roer den seg ned.
Musklene er noen små ballonger som er fylt med spinat.
En ektefelle er den fellen man går i når man gifter seg.
Kroppen må ha mat for å overleve.
Bevisstløse folk er ofte veldig slappe.
Inni tarmene er det gjørme.
Hjernen sitter i nøtta.
Hjernen svømmer omkring inni hodet.
Inni hodet er det celler. Jeg tror de heter hjerneceller eller sædceller eller noe sånt.
Hvis du går en tur og hjernen faller ut, så finner vi ikke veien hjem for da kan vi ikke tenke klart lenger.
Bak pannen ligger hjernen på lur.
Egentlig er hjernen et kålhode.
Mennesker er dekket av lær, mens dyr er dekket av garn.
Hvis man blir redd, kan man få frostskader i hodebunnen.
Negre har sort hud, men det er ikke pent å si høyt.
Det som er forskjellen på mennesker og dyr er at når grisen er passe feit, så blir den spist.
Kroppsspråk er når man promper.
Når kjøttet er gått i oppløsning, skjønner man at man er død.
Det kan være veldig irriterende for kroppen å dø. Da får den aldri se familien sin igjen.
de er omgangsvenner for å si det sånn.
Pia 6 år
Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene.
Sindre 6 år
Onkelen min gikk ned tretti kilowatt. Etter det måtte han operere bort forhuden.
Christer 7 år
De mest hovne mennesker er de som har allergi.
Tora 7 år
Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord.
Christian 7 år
Når man dør er det akkurat som å forlate en skrothaug.
Halvdan 6 år
'Kroppsvæske' kan være laget av stoff eller skinn. Det
kommer helt an på prisen. Det finnes også skuldervæsker.
Thilde 7 år
'Kroppsvæske' er noe man bruker når man skal vaske seg,
for at ikke bakteriene skal informere seg.
Olav Hermund 7 år
Et øyeeple er når man plutselig får øye på et eple,
nesten uten å vite det
Nina 7 år
Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge
en tikroning.
Ole Adreas 6 år
Morfar mistet jobben sin fordi de ga ham opp der han jobbet. Men nå er han omskjært til snekker.
Adrian 7 år
Suspendert er en måte å gå på. En veldig fin måte som rike folk gikk på i gamle dager. Det er det samme som å spankulere.
Jonathan 8 år
Høner suspenderer, fordi de trekker beina etter seg på grunn av at de har hoftekam på hodet.
Anna Maria 7 år
Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle. De bor ofte i vannet. Jeg har hatt dem rundt anklene når jeg bader.
Ella 7 år
For ikke å snakke om hai. De er finske på ryggen.
Liv Mira 6 år
Barns forklaringer på ord og uttrykk:
Menn driver mer med reisning enn det damer gjør.
Noen damer har veldig store pupper, mens andre nesten er toppløse.
Den største forskjellen på menn og damer er at damene har mer orden i sysakene mens menn har mer redskaper enn damene.
Damer har kurver mens menn har stresskoffert.
Når man kommer inn i puberteten forandrer kroppen seg så
mye at man nesten ikke kjenner den igjen. Guttene får utvekster, mens jentene blir blødere. Da begynner man å få øynene opp for at man kan bruke guttene/jentene til forskjellige ting.
I befruktningsøyeblikket smelter moren sammen med faren.
Først blir moren bestøvet. Så fester støvet seg og begynner å slå røtter. Etterpå kommer babyen ut av en luke i enden av moren.
En gynekolog er en som titter inn i folks private eiendeler.
Nesa beveger seg i alle retninger som en radar, til den har funnet ut hvor stanken kommer fra. Da roer den seg ned.
Musklene er noen små ballonger som er fylt med spinat.
En ektefelle er den fellen man går i når man gifter seg.
Kroppen må ha mat for å overleve.
Bevisstløse folk er ofte veldig slappe.
Inni tarmene er det gjørme.
Hjernen sitter i nøtta.
Hjernen svømmer omkring inni hodet.
Inni hodet er det celler. Jeg tror de heter hjerneceller eller sædceller eller noe sånt.
Hvis du går en tur og hjernen faller ut, så finner vi ikke veien hjem for da kan vi ikke tenke klart lenger.
Bak pannen ligger hjernen på lur.
Egentlig er hjernen et kålhode.
Mennesker er dekket av lær, mens dyr er dekket av garn.
Hvis man blir redd, kan man få frostskader i hodebunnen.
Negre har sort hud, men det er ikke pent å si høyt.
Det som er forskjellen på mennesker og dyr er at når grisen er passe feit, så blir den spist.
Kroppsspråk er når man promper.
Når kjøttet er gått i oppløsning, skjønner man at man er død.
Det kan være veldig irriterende for kroppen å dø. Da får den aldri se familien sin igjen.
Tuesday, April 01, 2008
Subscribe to:
Posts (Atom)
