Reddet inn i lyset

Tørrlagte Magne Ødegård (64) drakk og ruset seg i 25 år. Han har overlevd fem overdoser. Han var avskrevet av de fleste. Nå kommer boka.





«Reddet inn i lyset» er ei bok om et liv som han håper kan være til hjelp og lindring for andre.

Magne tar imot på hytta han låner av søsteren i Tøvika. Her kobler han og kona Astrid av når lengselen etter sø'vesten blir for stor. Duften av nystekte vafler fyller rommet. Vi benker oss ned i sofakroken med kaffe og hjerter. Praten går lett.

Det er gått 21 år siden den historiske marsdagen da de siste ølflaskene gikk i sluket. Magne Jostein Ødegård og Astrid skulle gifte seg. Men det satt langt inne. En måned før bryllupet bestemte Magne seg for å ta en verdig avskjed med alkoholen, og kjøpte inn en kasse øl.

– Astrid fikk greie på det og ga klar beskjed: Tøm ut ølet ellers blir det ikke noe bryllup. Så stod vi der da, denne ellers så fine vårkvelden i 1987, og tømte disse edle dråpene i vasken. Faktum er at siden den kvelden har jeg ikke smakt en dråpe alkohol, forteller Magne og klemmer kvinnen i hans liv.

– Det er veldig lett å bli glad i Magne. Han vil at vi skal ha et bra liv, sier Astrid og stryker ham tilbake over kinnet.

– Det er guds kraft som gjør at vi sitter her i dag, sier han.

Boka ble til
Ideen om å skrive bok om sitt begredelige og elendige liv disse åra kom mens han arbeidet som vaktmann hos Gilde i Bergen.

– Jeg begynte å skrive ned det jeg husket, og hadde til slutt mer enn nok til ei bok. Jeg kontaktet diverse forlag, men det var tommelen ned over alt. Boka ble lagt vekk da jeg fikk et hjerteinfarkt, og åra gikk. Jeg hadde mer ell mindre avskrevet bokprosjektet.

I mai i fjor var Magne en tur i Molde. Der møtte han teolog og foreleser ved Universitetet i Trondheim, Per Øverland.

– Han ba meg sende ham manuset. Tilbakemeldingen var ubeskjedent god. Øverland var svært tilfreds med det han leste. Fra da av skjedde alt veldig fort. Et lite opplag er allerede borte, og et nytt trykt opp.

– Boka er svært personlig og for mange et stort vitnesbyrd. Skal boka ha livets rett, så må realitetene på bordet. Da er det ikke til å unngå at noen kan føle seg støtt.

Magne mener bestemt at bekjennelsen og boka burde vært litteratur i skoleverket. Den er da også på vei inn i ungdomsskolen på Averøy og ungdomsskoler andre steder.

Sterk historie
I boka forteller han om den store overgangen det var å flytte fra Averøy til industrisamfunnet på Sunndalsøra som 12-åring. Om en ungdomstid med fyll og rus. Om engstelse og frykt. Om fyllekjøring på jobben. Møte med psykiatrien og behandlingshjem for alkoholikere, om mange år på tilsynshjem. Om ødelagte nerver og store doser med sløvende medisin. Blå Kors og Astrid skulle bli redningen.

– Jeg ønsker å fremheve Blå Kors for all hjelp jeg har fått. Jeg ble tatt inn i varmen. Jeg ble edru der og jeg fant min hustru der. Uten forståelse og omsorg hadde jeg hadde jeg forlengst vært død, sier Magne Jostein Ødegård.